Det blir en utfordring

Utfordringer. Hvor mange av de har ikke vi hver eneste dag, hvert eneste år? vi møter stadig på nye utfordringer, enten det gjelder ved skolen, hjemme, med venner eller kjæresten. Det er mye vi gjør og sier som vi ikke alltid tenker over, og det kan fort stå på spill både ved det ene og det andre. Med andre ord så blir det en slags utfordring som vi må mestre.

Det jeg har litt lyst til å skrive om, er hvordan utfordringen vil bli om noen år. Om litt under 2 år har jeg gått ut av videregående skole, og er på vei til videre voksenliv. Jeg aner virkelig ikke hva jeg vil gjøre. Skal jeg bli lærer, som jeg har drømt om i mange år? Eller kanskje bli politi, brannmann eller ambulansesjåfør? Jeg vet virkelig ikke, og jeg har et kjempestort dilemma, og det vil bli en stor utfordring. Jeg vil ikke flytte så langt hjemmefra (altså Fredrikstad), og vil prøve å holde meg på den riktige siden av brua, nemlig østsiden. Men så lenge jeg har store planer om å være samme kjæresten min for alltid, må jeg flytte over på den andre siden, nemlig Lisleby. Neida, jeg vet ikke jeg.. Men  poenget er at jeg ikke vil dra fra det stedet der hele livet mitt har foregått. Jeg har opplevd så mye flott der jeg bor nå. Barneskolen var en opplevelse, og jeg husker alt så godt. Husker de gangene jeg spilte på datarommet uten lov i friminuttene, da jeg gikk og tok melk to ganger, fordi jeg elsket melk, da vi spilte "sviræv" og jeg alltid kastet kjempehardt på ei jente jeg ikke likte, de gangene jeg alltid gikk med sko inne kun for å kunne bli kasta ut igjen og de gangene jeg skrev og tegnet på pulter og stoler bare for at lærerne ble så sinte. Ja, jeg var ganske rampete, men samtidig veldig flink på skolen.
Ungdomsskolen var ikke den verste tiden det heller. Jeg fikk nye venner, som i dag er de beste vennene jeg har. Både fra Borge, og Begby. Jeg lærte å kjenne meg selv bedre, og jeg begynte å se at skole faktisk var viktig, og at jeg ikke kunne tulle og tøyse som på barneskolen. Jeg fikk også en god venn i en av lærerne mine. Han var en støttende, god lærer, og samtidig en utrolig god venn som jeg visste at alltid ville høre på meg. Jeg savner det!

Det jeg tror blir en utfordring er å gå videre, ta utdanning, stifte familie og få jobb. Det å måtte legge alt dette bak seg, og fortiden er faktisk ikke lengre nåtid. Det som skjer NÅ og fremover er det som gjelder, det er noe jeg har forstått de siste dagene. Selv om det meste av det som har skjedd med meg de siste sytten årene bare er gode ting, er det ting jeg også vil gå vidre uten, og det skal jeg.


Jeg smiler fortsatt like mye, og jeg har kjempegode venner som alltid er der for meg! Så selv om dette blir en utfordring, så skal jeg klare det med GLANS. Ehehe, selvgod?

Én kommentar

Veldig fint innlegg! Likte bloggen din :D Ha en fin dag.

Skriv en ny kommentar

Charlotte Marie

Charlotte Marie

16, Fredrikstad

Jeg er en 16 år gammel jente fra Fredrikstad, som blogger om hverdag, tanker og meninger. Er det noe du lurer på kan du kontakte meg på charlottehansen93@hotmail.no :)

hits